Albania – fortsatt en hemmelighet

30. mars - Avreise Norge og ankomst Tirana, bli kjent

Vi flyr med Austrian med avgang fra Oslo Lufthavn grytidlig om morgenen. Mellomlanding og flybytte i Wien. Ankomst Tirana flyplass tidlig ettermiddag. Reiseleder Sonja møter oss der. Etter bagasjeutleveringen busser vi til hotellet, men stopper for lunsj.

Når vi har sjekket inn og pustet litt, er vi klare for å bli kjent med  en av Europas mest dynamiske hovedsteder og som er i desidert raskest endring. Tirana anses for å være Albanias politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Tirana ble i sin tid grunnlagt av ottomanerne, men slik vi ser den i dag, ble den anlagt av italienerne på 1920-tallet, etter datidens idealer. Turen til fots gjennom Tiranas gater vil gi deg et spennende innblikk i livet før og nå. Her er det fargerike bygninger, «gjemte» statuer av Sovjetunionens ledere, Nasjonalmuseet og klokketårnet – statuen av Skanderbeg til hest, Albanias største helt, plassert i hjertet av hovedstaden.

Vi stikker innom en helt spesiell kafe/bar for å ta en forfriskning. Komiteti Kafe har drinker som er laget av lokale familier og som selges her i baren. Samtidig er det et slags museum over kommunismens dager i form av interiør. Et populært og spesielt sted. Før middag møter vi Fatos Tarifa som skal fortelle oss mer om livet i Albania. Om regimet som var, hvordan det er å leve her i dag og hvordan han ser på fremtiden. Du har sikkert spørsmål og det er bare å stille dem. Det er slike møter som lærer oss mye!

I kveld spiser vi middag på en tradisjonell restaurant. Det albanske kjøkken er forresten en herlig blanding av tradisjonsrik husmannskost fra Balkan og middelhavskost, men med forholdsvis store regionale forskjeller.

(-/L/M)

31. mars- Tirana med Bunk´Art og bektashi og opp i høyden

Det venter mer opplevelser i Tirana – denne byen har mye spennende og annerledes å vise oss.

Vi kommer til å høre mer om bektashi i dag, noe som kanskje ikke er så kjent for de fleste. I Albania finner vi både muslimer, katolikker og ortodokse i tillegg til spesielle retninger som for eksempel bektashi. Dette er en islamsk sekt som har mange følgere og som er veldig tolerante overfor andre religioner. De ber ikke i moskeer, men i egne templer som kalles tekkes. Joda, Albania har mange sider å vise frem.

Det er mange bunkerser i Albania og hvorfor ikke gjøre museum ut av det? Bunk´Art er en tidligere atombunker som nå kan besøkes av alle. Dette er virkelig en annen måte å se Albanias historie på, i kommunismens ånd. Og kunst. Det er unektelig en mørk fortid som åpner seg. Navnet på de tusener av mennesker som ble henrettet og de titusener som ble fengslet. For ikke å glemme de som ble sendt i isolerte interneringleire. Et stykke Nord-Korea i Europa, og det er ikke så lenge siden.

Etter dette skal vi opp i høyden. Vi krysser fingrene for at vær og vind er på vår side slik at turen opp til Dajti-fjellet med den nesten fem kilometer lange gondolbanen blir en panoramisk opplevelse. Her ser du hele Tirana og områdene rundt dersom du retter blikket mot byen, men om du kikker ned vil du få med deg et fargerikt hverdagsliv i en mer og mer spredt bebyggelse desto lenger opp i fjellsiden du kommer. Spredte bunkere ligger dottet rundt – og det er også mulig at vi får se gjetere med sine saueflokker. Etter å ha tilbakelagt nesten fem kilometer med en gjennomsnittlig stigning på 19% når vi endestasjonen (toppen på fjellet er 1613 moh, mens kabalbanen ikke går helt frem til det høyeste punktet). Vi nyter utsikten (om værgudene er med oss). Lunsj smaker bra uansett vær!

Vel nede på landjorda rusler vi tilbake til byen og ser klokketårnet, Ethem Bey-moskeen, Scanderbeg-torget og offentlige bygninger. «Blloku» er området der hvor eliten og partipampene hadde sine villaer under diktaturet, her hadde «vanlige» albanere ingen adgang. I dag finner vi designerbarer og klubber her. En voldsom kontrast til det tidligere livet som utspilte seg her. Det setter ting i perspektiv.

Vi møtes om kvelden for å busse til middag. Denne blir litt utenfor Tirana på en økologisk gård der de dyrker alt av råvarer selv.

(F/L/M)

1. april - Tirana - Kruja - Tirana med vinsmaking

Etter frokost kjører vi til Kruja, en liten by i åsene utenfor Tirana. Størrelsen til tross, Kruja er full av historie.

Festningen i Kruja var base for motstanden mot den ottomanske invasjonen på 1400-tallet, ledet av Albanias nasjonalhelt, Gjergi Katrioti, kjent som Skanderbeg. Festningen har et museum viet historien om hans kamper mot tyrkerne, og her er et umerket lite etnografisk museum samt en gammel basar som vi rusler gjennom. På tide med litt mat og felles lunsj, nå besøker vi et gammelt, tradisjonelt hus der vi setter oss til bords.

På veien tilbake til Tirana stopper vi for å bli nærmere kjent med de albanske vinene. Bardha er vineriet som tilbyr de mest kjente vinene på disse kanter, noe vi skal prøvesmake. Shesh sies å være Cabernet-druens bestefar, uansett blir det nok et nytt bekjentskap?

Vel tilbake i Tirana setter vi kursen mot Pazari I Ri. Her er tradisjonelle handelsområder fått en oppgradering, vi befinner oss i de eldste delene av hovedstaden.

Middagen i kveld blir i et gammelt hus som er gjort om til restaurant.

(F/L/M)

2. april - Tirana - Peza - Durres

Vi sjekker ut fra hotellet og skal videre på tur! Vi setter oss i 4×4 biler og turen går langs gamleveien. Vær obs på humpete vei, men det er en del av opplevelsen. Albania før og nå!

Et lite stopp i landsbyen Peza passer godt. Det var nemlig her hovedkvarteret til motstandsbevegelsen holdt til under den andre verdenskrig. Albania ble okkupert av tyskerne mellom 1943 og 44. Her spiser vi lunsj, i det huset der Myslym Peza, en av lederne av motstandsbevegelsen, bodde. På veien videre skifter vi fokus og stopper ved Skanderbeg vineri, landets største. Det var på begynnelsen av 1930-tallet at en italiensk familie startet opp. I tillegg til vin, har de også sterkere saker her – den ganske så kjente Brandy Skanderbeg som har æren av å vinne flere priser.

Middag og show på restaurant i Durres.

(F/L/M)

3. april - Durres - Berat med lokalt besøk

Vi forlater Durres og kjører cirka 1,5 timer til en helt spesiell by. Berat. Bevis på dette er at den er på UNESCOs verdensarvliste.

Byen nytes aller best ved solnedgang fra stenbroen, da den gamle bebyggelsen får et gyllent skjær som virkelig skaper magisk stemning. Uavhengig av tid på døgnet er det mye å hvile øynene på. De hvite, ottomanske husene klatrer oppover fjellsiden mot festningen og gjør sitt til at byen kalles «byen med de tusen vinduer».

Vi må se mer av den. Ikke minst slottet.  Førstnevnte er ganske så unikt for her bor folk fortsatt innenfor slottsmurene i sine tradisjonelle hus – slik deres forfedre har gjort det i uminnelige tider. En gang var her 40 kirker, i dag gjenstår 7. En av dem er omgjort til Onufri-museet. Navnet kommer fra en albansk kunstner som malte helgenbilder i både Hellas og Albania.

Vi spiser lunsj på en tradisjonell restaurant inne i slottet.

Videre ned i det tradisjonelle, muslimske kvarteret. Til ettertanke om både toleranse for ulike religioner og det å leve side om side. Her er tre store moskeer og alle har sin unike design og historie. Vi kommer på besøk til en av familiene som bor her og blir sikkert invitert på kaffe og raki. Gjestfrihet er viktig, og det er spennende for oss å komme inn.

Om kvelden møtes vi til felles middag. Vi tar turen utenfor Berat. Den lille landsbyen Roshnik har en familiedrevet restaurant vi veldig gjerne besøker. De setter sin ære i å servere sine gjester organisk mat og de driver også en vingård. Rustikt og hjemmelaget, men godt håndverk, er stikkordene på disse kanter.

(F/L/M)

4. april - Berat - Pogradec ved Ohridsjøen og lokale forhold

I dag sjekker vi ut og skal videre på nye eventyr. Nå venter Pogradec og det tar cirka tre timer i buss.

På disse kanter er det vakker natur og ikke minst Ohridsjøen som er trekkplastre. Drilon Park har plenty av grønnfarger å vise frem, frodig og naturskjønn som den er. Vila Art var tidligere sommervillaen til Hoxha der han pleide å fiske. Vi rusler gjennom parken, før vi fortsetter til den lille landsbyen Tushemisht. Her møter vi noen av fiskerne som forteller om hvordan de lever. Lunsjen spiser vi også her.

Ettermiddagen er til egen disposisjon tilbake i Pogradec, her er det ikke så store forhold. Lei sykkel, rusle rundt eller besøk et lokalt galleri. Livet her er i stor kontrast til Tirana.

Ohridsjøen er forresten en av de eldste og dypeste i Europa og deles, som nevnt, med Nord-Makedonia. Den andre siden har hatt Unesco som beskytter siden 1979. Foreløpig gjelder ikke dette den albanske siden, men det er snakk om å legge til denne også. Jo flere besøkende som kommer, jo mer behov for å verne. Og sjøen er unektelig vakker og verneverdig.

Felles middag om kvelden.

(F/L/M)

5. april - Pogradec, Lin - vi nyter mer av naturen før Tirana

Vi sjekker ut og vender nesen mot landsbyen Lin, der vi rusler gjennom gatene og fornemmer stemningen. På vei videre til Elbasan, stopper vi på historiske kanter ved Via Egnatia. Denne forbandt Roma og Konstantinopel så historiens sus er nær.

Lunsj er ikke inkludert i dag, men vi stopper slik at det er mulig å kjøpe seg individuelt. Bussturen tar cirka 2,5 timer, men med stopp, beregner vi å være tilbake i hovedstaden om ettermiddagen. Planer for kvelden: Siste kvelden med «gjengen» blir markert med middag.

(F/-/M)

6. april - Tirana, kokkekurs før hjemreise

Etter frokost skal vi nesten umiddelbart begynne å tenke lunsj. Den skal vi lage selv, så det krever litt forberedelser. Ikke alle som kan lage albanske retter,men det skal vi lære litt mer om. Det er en lokal restaurant som blir vertskapet vårt og før vi går i gang, hører vi litt mer om det albanske kjøkken og får noen tips. Lunsjen blir av det lette slaget, men forhåpentligvis velsmakende!

Så skal vi nordover igjen, etter en spennende og lærerik reise i en, for mange, ukjent del av Europa.

Austrian har avgang om ettermiddagen og det blir mellomlanding og flybytte i Wien. Ankomst Oslo Lufthavn er sent om kvelden.

(F/L/-)